Skottlands uavhengighetsavstemning og konsekvensene av nei-resultatet.

I morgentimene i dag ble det klart at Skottland forblir en del av Storbritannia. Valget har formelt sett kåret én vinner og én taper. Likevel kan ikke Westministers politikerskare, med 2’001’926 (55,3 %) stemmed i ryggen, ta seg råd til å se på nei-resultatet som en seier. Ja-siden, og med den 44,7 % (1’617’989) av Skottlands stemmer, har virkelig slått fast at nesten halvparten av Skottlands innbyggere er så misfornøyde med status quo at de var villige til å ofre tilhørigheten til et av de mest stabile demokratier i verden, et Storbritannia som med rette kan skryte av å stå bak en av de raskest voksende økonomiene i verden, til fordel for en høyst usikker fremtid basert på en politisk utopi.

Det er ikke til å stikke under stol at valgoppslutningen med 84,6 % er et tydelig signal om at dette var et valg av stor betydning for Skottlands innbyggere. Valgoppslutningen var nesten ti prosent høyere enn Storbritannias etterkrigssnitt på 75,2 % (1), til sammenligning er stortingsvalget in 1965, hvor valgoppslutningen var 85,6 %, det eneste valget i Norge med en høyere oppslutning (2).

Det er heller ikke urimelig å anta at valgresultatetvil få store konsekvenser utenfor øyriket. Baskere, Katalonere, og flere andre uavhengighetsbevegelser var synlige i gatene i går, og selv om resultatet ikke ble uavhengighet for Skottland i denne omgang, var avstanden mellom ja og nei, mindre enn noen gang før, og nettopp den lille avstanden opp til flertallet vil slå inn som en katalysator, og inspirere de mange uavhengighetsforkjemperne i den store verden.

For Skottlands del er det allerede klart at de skal få større egenråderett enn de har hatt til nå, og selv om det er uklart hvilke endringer som vil komme fra Westminister er det ingen vei tilbake til status quo. Til det var motstanden mot uavhengighet alt for liten. Et annet viktig poeng å fremheve er at selv nei-siden er gjennomgående mindre fornøyd med tingenes tilstand, og flere medier har påpekt det som synes å være et faktum, nemlig at valget ikke bare var et spørsmål om uavhengighet, men en ærklæring om at Skottland som nasjon ikke føler at de blir tatt på alvor. Resultatet ble likevel at man skulle bli bedre sammen, selv om det enda er en lang vei frem til Den jevne skotte, enten hen stemte ja eller nei, vil være fornøyd med tingenes tilstand i den nordlige delen av øyriket.